Savnet 8-åring

Per Kristian og jeg (far) skulle dra ut på skitur, noe vi bruker å gjøre på finværsdager hvor sola skinner som krystaller på snøen. Vi hadde pakket sekken med nistemat, saft, sokkrem og noe ekstra klær da vi drog ut. Det var utrolig fint vær da vi startet turen og ingen av oss kunne forutse at det skulle bli så kaldt etter bare noen timer.

Vi hadde gått et godt stykke og opp en del bakker for å komme oss til toppen av de fine bakkene vi pleier å kjøre ned i full fart. Vi fikset på skiene og jeg hjalp Per Kristian å sjekket at alt utstyret var sikkert og at han var klar til å sette utfor. Han kjørte først og jeg etter, slik at jeg hadde mulihgheten til å stoppe og hjelpe han hvis det skulle være noe. Da hadde det så vidt begynt å bli kaldere, og overskyet.

Da vi satte utfor gikk alt bra en god stund, helt til jeg så at Per kristian's skispor hadde gårr utenfor den vanlige løypa. Jeg fulgte etter hans spor, men det hadde begynt å snø så vidt, og sporene hans ble usynlig for meg, og det ble kaldere og kaldere. Jeg ropte og ropte, men jeg fikk ikke noe svar og ble dermed veldig bekymret da jeg ikke fant ham.

Jeg tilkalte politiet og de dukket raskt opp på stedet med all slags letemannskaper; helikopter, hundepatrulier, snøscootere, røde kors og en masse naboer som også ville være med.
De lette lenge og gjennomsøket området veldig nøye, men kunne ikke finne ham. Da jeg etter mange timer med intens leting fikk bskjeden om at han var funnet ble jeg så utrolig glad at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. De fortalte at det var en bilist ved vegen som hadde oppdaget ham. Gutten var stivfrossen da jeg kom dit og De hadde begynt å varme han opp. Han var heldigvis i god behold ellers.